Litt om etternavn i Norge og på Island - og i denne slektsbasen:
Helt frem til 1923, da den nye Navneloven påla norske kvinner å ta ektemannens etternavn, var patronymer (-sen/-datter)
den vanlige navneformen for vanlige mennesker. Bruk av familie-/slektsnavn begynte imidlertid å bli mer vanlig i løpet av 1800-tallet
- tidligst i byene. På landet ble gjerne gårdsnavnet brukt som slektsnavn, i hvert fall for første sønn.

På Island gikk man motsatt vei; den islandske navneloven av 1922 påla bruk av patronym for alle, med unntak av familier som hadde etablert
bruk av familienavn i tidligere generasjoner.

I denne basen brukes etternavn slik:
- Både menn og kvinner har som hovedregel innførsel på patronym.
- Der hvor familien brukte et felles slektsnavn, er dette hovedinnførsel.
- Personer fra gårder (Motland, Liland etc.) er oppført med gårdsnavn som etternavn, og patronym/slektsnavn som mellomnavn.